Plattform: Last arkitektur

Last arkitektur består av to arkitekter som bedriver en sidepraksis med å utforske mindre lokale samfunn og tettsteder rundt om i Norge. Praksisen innebærer å utvikle spontane, midlertidige og stedspesifikke prosjekter hvor rammen er tiden vi tilbringer på stedet, og utgangspunktet er hva vi klarer å fange opp av historiske og samtidige prosesser, aktuelle temaer og tendenser. En viktig forutsetning er at det foreligger en dialog med lokalsamfunnet før vi påbegynner arbeidsprosessen.

Nedslagsfelt: Husøy Dagan 07
Husøy Kunst_Injeksjon07

Husøy er en øy på 500X1000m med beliggenhet i en fjordarm på nordsiden av Senja. Bosetningen og samfunnet på Husøy har oppstått som resultat av politiske vedtak og moderne planlegging. Tilflyttingen av folk og familier fra andre mindre boplasser og fiskevær i Øyfjorden på 50-tallet endret øya dramatisk. Denne prosessen har ført til dagens levedyktige samfunn, og øya er i dag tilnærmet ”fylt opp” av boliger og næringer. Et relevant spørsmål er om øya fortsatt er i endring, og evt. hvordan?

Husøy er i økende grad en del av verdenshandelen, samtidig som den innenfor rammene av Norge fremstår med en sterk selvstendighet og lokal identitet. Hva innebærer involveringen i global handel for et perifert, lite sted? Hvordan fremstår ”Norge” på et sted med så sterk lokal identitet?

Hvert år i august arrangeres Husøy Dagan. Arrangementet er kjent for sine fiskerifaglige debatter og seminarer, hvor fiskeriministeren og andre toppolitikere ofte deltar. I tillegg arrangeres marked hvor de politiske partiene får vist seg fram blant tradisjonelle markedsboder hvor det selges diverse håndverk og mat i tillegg til tilbud som hesteridning for barna og fiskerestaurant. M.a.o. er arrangementet en temporær utvidelse av det offentlige rom med allsidige tilbud.

Vårt bidrag innebar derfor at vi ”koblet” oss på denne midlertidige hendelsen og utvidet det offentlige rommet ytterligere. Begrunnelsen for er dette er at det forelå en situasjon vi kunne bygge på og Husøyas økende globale handelsengasjement innebærer at øya allerede åpner seg for ukjente relasjoner. I samarbeid med velforeningen på øya tilbrakte vi en uke i forkant av arrangementet med planlegging og gjennomføring.

Hørerten – Christian Hjelle og Liz Eva Tøllefsen

Den første installasjonen man møter ligger i Storsvingen, som er et utsiktpunkt for de som ankommer Husøya med bil. Mange stopper her pga. utsikten og tar postkortbilder av Husøya i havgapet. "Hørerten" utvider opplevelsen øya og fjordrommet da man kan høre lyden av havet og aktiviteter på kaia.

Tusen pinner – Christian Hjelle og Liz Eva Tøllefsen

Husøya forbindes til fastlandet via en lang molo, som samtidig beskytter havna med en 2 meter høy betongmur. På grunn av snøskredfare ligger all bebyggelse på øya, så det meste av bevegelsene over moloen er bilister som har arbeid å gjøre på fastlandssida eller med et ærend på andre siden av fjellene. Likevel er det mange turgåere som passerer moloen daglig, og da fremstår moloen som et langt og monotont grått felt med sin høye mur som sperrer for utsikten ut fjorden. Nærhet til havna gjorde det interessant å trekke elementer fra kystkulturen inn i arbeidet.

Plankene som danner en rytme bortover betongveggen er malt rød (babord) på den ene siden, og grønn (styrbord) på den andre siden. Kodingen for orientering og navigasjon til havs viser seg her å også gjelde til lands. Fargen oppleves forskjellig avhengig av om du ankommer eller forlater øya. Den klare fargen og glatte overflaten har en sensibilitet som kontrasterer den grove betongoverflaten som beskytter mot havet og bølgene.

To som møtes litt – Malin Lennstrøm Ortwall

Malin Lennstrøm-Ortwall har arbeidet i nærheten av sosiale møteplasser. Det finnes få tilrettelagte offentlige møteplasser som torg, park etc., så øyas eneste butikk har en spesiell posisjon. Dette er en av de uformelle møteplassene på likhet med kaia og skoleplassen hvor folk treffes tilfeldig og kanskje slår av en prat. Ved siden av en reklameplakat fra butikken tekstplakaten montert opp rett på vegggen.Nærbutikken kan betegnes som et av knutpunktene på øya, et sted alle dumper innom nesten daglig. Butikken er den første bygningen man møter som er i bruk når man kommer over moloen ut til Øya.

På vei opp til visningsrommet møter man to mindre plakater med følgende tekst: "to som ser hverandre", "to som møtes litt", "vi går forbi hverandre".

Gullfisken – Christian Hjelle og Liz Eva Tøllefsen

Markedet under HusøyDagan tilbyr et stort utvalg av hjemmelagde håndverksprodukter som treutskjæringer og strikkevarer ved siden av diverse matprodukter som sjeldne elgpølser og mere kjente vafler m.m. Som en kommentar til fornemmelsen av at "alt kan kjøpes for penger" på et slikt marked og påminnelsen om at hovednæringen på øya er fiske, plasserte vi ut noen gullmalte torksehoder på en egen stand under markedsdagene.

Beyond point of return – Christian Hjelle, Liz Eva Tøllefsen og Eplemøya Songlag

Innendørs på fiskebruket, like ved utendørsmarkedet, ble et av fellesrommene omdannet til et visningsrom for video og installasjon. Alle rommets vegger ble "dekorert" med tørka torskehoder som var tredd på spikere stående ut ifra veggen. I det ene av rommets hjørner ble det vist en film satt sammen av diverse klipp fra den lokale Øyfjorden, fra Gobi-ørkenen i Nord Kina og diverse scener fra langtransport veier, også fra Kina. I tillegg var det plassert et akvarium med en levende fisk foran hjørnet med videoen. Musikken bestod vekselsvis av Dj Shadows trip-hop og Eplemøya Songlags folkemusikk. Bakgrunnen for "Beyond point of return" er Husøys økende involvering i internasjonal handel på grunnlag av de minkende fiskeressursene, og utvikling av sterk lokal identitet sammen med en dreining mot europeisk levesett.









Tusen takk til:
Lenvik kommune for økonomisk støtte,
Knut Pettersen og Matilde Karlsen for tillatelser og utlån av utstyr,
bestefar Rolf Tøllefsen for praktisk hjelp,
Beckers maling og Neumann Bygg for materialstøtte.